Superstøv

NRK P3s visuelle identitet, Visuelt 2018

En tidløs identitet

Fra runde former til skarpe geometriske kanter har P3 gjennomgått en makeover. Det som tidligere bare var en radiokanal har gått over i flere medier og fått en ny og stor følgerbase. NRKs håp med det nye designet er at det skal gi mening i lang tid fremover, og etablere P3s unike stil samt holde forbindelsen mellom NRK og P3. (D.Laska, personlig kontakt, 17 september 2018) Fungerer identiteten på den måten avsenderen har forutsett og er den spesielle skrifttypen og totemene nok til å nå alle mål NRK og NRK P3 Remix har?

Les mer/mindre

«NRK P3 Remix» er et identitetsdesign innenfor visuell media. Behovet for en ny identitet ble påvirket av den stadig yngre målgruppen til NRK P3. Designet har som mål å forbinde kanalen tettere til NRK, og gjøre det til en lett-gjenkjennelig avsender på alle plattformer. (D.Laska, personlig kontakt, 17. september 2018)

I 1993, da NRK P3 ble lansert, fikk logoen klart frem at NRK var avsender av radiokanalen. Logoen fra ‘93 ble redesignet tidlig på 2000-tallet, og med Bleed som designbyrå valgte de å fokusere på P3 som en selvstendig kanal. (D.Laska, personlig kontakt, 17. september 2018) Ungdomskanalen virket distansert fra NRK en periode, derfor ble et av kravene til det nye designet at NRK skulle være like tydelig som P3 i den nye logoen. I 2017, grunnet samarbeidet mellom Bleed og NRK, ble det besluttet å lage en ny identitet. (D.Laska, personlig kontakt, 17. september 2018)

NRK P3 logo, 1993, ca.2000 og 2017.

Remix-konseptet består av en redesignet og rekonstruert NRK logo. De geometriske, grunnleggende formene som bygger opp denne logoen, er tatt med i P3s nye design. Bleed valgte å dekonstruere logoen til NRK, og bruke hver form til å sette sammen en helt ny identitet. Ut av dette ble det laget en ny typeface til kanalen. (Bleed, 2017)

Bleed, 2017 nr 1, 2 og 3

Når vi først så skrifttypen assosierte vi det med visuelle uttrykk fra historien, fra romertidens skrift til vikingtidens runer. Skriftstilen kunne minne om et eldre uttrykk på grunn av dens minimalistiske bruk av former til å bygge opp bokstavene. Skriftstilens mangel av kurvede linjer i bokstaver som O, Q og P, kan man, på grunn av teknologiske begrensninger, finne i flere eldre uttrykk. Dette er med på å påvirke leseligheten av skriftstilen, og den egner seg derfor ikke for mengdetekst. Bokstaven A mangler streken i midten, noe som kan bli sett på som en typografisk klisje på grunn av dens overbruk i nyere “simple” skrifttyper, blant annet i Sci-Fi filmplakater. Utseende ga oss en slags “patriotfølelse” og vi koblet det med gammelnorsk historie. Det samme gjaldt “totem” ikonene. Disse ga oss en følelse av strikkemønster og mariusgenseren, men da vi snakket med Bleed, viste det seg å ikke stemme. Bleed kunne fortelle oss at dette ikke hadde vært et tema som kom opp i noen av møtene, så vi innså at dette kun var personlig oppfatning. (D.Laska, personlig kontakt, 17. september 2018)

NRK har en egen skrifttype ment for mengdetekst som er gjennomgående i alle NRKs kanaler, derfor fikk P3 en helt egen displayfont. Bleed har tatt utgangspunkt i typografi som et designelement og designet en skrifttype som er ment for å brukes i medier fra digitalt til trykk. Skrifttypen bygger på NRK logoen som grunnform og tanken var å lage noe særegent som er lett å kjenne igjen. (D.Laska, personlig kontakt, 17. september 2018) Den nye logoen har røffheten fra 80-tallet, men samtidig lekenheten til ungdomsprogrammet den skal representere. Den nye typefacen til NRK P3 bidrar også i konstruksjonen til det de kaller for «totems». Disse minner om emojier i utseendet, men har en annen funksjonalitet. Totemene skal forsterke identitetsdesignet til NRK P3 og er kun ment til bruk av kanalen selv og ikke brukerne. (D.Laska, personlig kontakt, 17. september 2018)

Bleed, 2017 nr 4, 5 og 6

Vi synes at totemene fungerer optimalt i støttefunksjonen sin i P3-identiteten. Stilen de har passer godt med typefacen og er lett å kjenne igjen. Vi så for oss at totemene skulle brukes av kundegruppa til P3 på samme måte som vi bruker emojier i SMSer og kommentarfelt. På denne måten kunne disse komme nærmere forbrukerne og dette kunne føre til at designet kommer mer “under huden” på brukergruppen.

NRK har valgt å skille sine kanaler med hver sin unike farge. Når det kommer til fargevalget i den nye NRK P3-logoen, må vi se det i sammenheng med de andre avdelingene. NRK P3 har fått er en klar og sterk gulfarge, en farge som sier “Pang!”. Vi føler denne fargen er riktig for kanalen, da vi føler at gult assosieres med energi, glede, vekker oppmerksomhet og gir en fin kontrast på skjerm og trykk. Dette forsterker budskapet NRK P3 ville få frem og utfyller “NRK P3 Remix” sitt konsept. (D.Laska, personlig kontakt, 17. september 2018)

Vi mener at den nye identiteten holder mål. Designet passer godt til NRK P3 som har et ungt miljø og en stor variasjon av innhold. Personlig liker vi formålet med totemene, men vi skulle gjerne hatt muligheten til å bruke de selv. Behovet for å skille seg ut er innfridd med et så unikt og originalt uttrykk som Remix konseptet er. Derfor ser vi for oss at dette designet holder i lang tid fremover.

Referanser
Personlig kontakt Dag Laska, 17.09.2018

Grafill, 2017
https://www.grafill.no/bransjenytt/bleed-redesigner-nrk-p3

Bleed, 2017
https://bleed.no/work/nrk-p3#&gid=1&pid=1
https://bleed.no/work/nrk-p3

Marna, Grafill utstilling, 2018

NRK P3, ukjent, 1993
https://p3.no/dokumentar/p3s-historie/

Bleed ca.2000
https://p3.no/presse/logoer/

NRK 1988
https://eu-central-1.tchyn.io/unitedbloggers-production/uploads/sites/223/2015/01/321lk.jpg?quality=90
https://tv.nrk.no/serie/midt-i-smoeroeyet

NRK 2017
http://fil.nrk.no/contentfile/web/designhbok/index.html

NRK P3 2017
https://p3.no/saus/logoer/P3_designmanual.pdf

«Sex, blod & synthesizere», Visuelt 2018

Prisvinnende illustrasjon sett i historisk lys

Frode Skaren ble tildelt diplom i kategorien redaksjonell illustrasjon i Visueltkonkurransen 2018. Frode Skaren, også kjent som Uglylogo, er en prisvinnende illustratør kjent for sin sjarmerende og humoristiske strek. Han har en bachelorgrad i Visuell kommunikasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo og har studert illustrasjon ved Norges kreative fagskole. (Utsikten: kulturmeny, u.å.).

Les mer/mindre

Vinnerillustrasjoner er laget til artikkelen ‘Frykten har et lydspor’ skrevet av Ando Woltmann, trykket i Morgenbladet 21. juli 2017. Artikkelens omhandler filmmusikk for skrekkfilmsjangeren. Vi så illustrasjonene først hos Grafill R21 i august. De sterke fargene og illustrasjonenes voldsomme uttrykk, gjorde dem til et blikkfang. Vi fikk umiddelbare assosiasjoner til Pop art, ´pulp- litteratur´ og gamle tegneserier. Den ene illustrasjonen pryder papirutgavens forside. Denne viser en ‘mediaspiller’ under karakterens hud og understreker slik tematikken i artikkelen. Illustrasjonene likner filmplakater, og motivene er typiske for sjangeren da de viser til skremmende og uhyggelige følelser. **

I designet tar Skaren oss med på en reise til fortiden. Uttrykket gir klare assosiasjoner som nevnt tidligere til gamle tegneserier, særlig amerikanske grøsser-blader fra 50-tallet som Chamber of Chills og Tales from the Crypt. Han har hentet inspirasjon fra verkene, og med høy grad tatt dette stilvalget bevisst. Dette gjenspeiler og understreker tematikken i artikkelen den illustrerer: En reise i skrekkfilmens musikalske landskap.

Vi kontaktet Skaren for å få et innblikk i hans inspirasjonskilder. “Jeg er vokst opp med amerikanske comics og har nøye studert strek og stil til serieskapere som Chris Ware og Daniel Clowes, svarer Skaren oss i en e-post. Til denne saken ville han at illustrasjonene skulle gi assosiasjoner til nostalgi og gamle horror tegneserier som ‘Tales from the Crypt’ og ‘Chambers of Chills.’ Designhistorisk er Pop Art en retning som har påvirket han. (Frode Skaren, personlig kommunikasjon, 7. september 2018)

Illustrasjonene er tydelig inspirert av Pop art, som var en stilretning som oppstod på 50-tallet. Dette kommer klart frem gjennom tematikk og uttrykk. Pop art tar elementer fra hverdag og populær-kultur og presenterer det i en ny kunstnerisk og som oftest i uventet setting (Store Norske Leksikon u.å.). Det kan man se ut i fra plasseringen av mediespilleren. Pop art baserer seg på mekaniserte og masseproduserte bildet fra tegneserier, TV og reklame (Store Norske Leksikon u.å.). Det er umulig å overse de beviste grepene Skaren har tatt for å gjenskape uttrykket. Det vises i detaljene, stilen karakterene er tegnet i, klesstil, deres hudfarge og fargebruk. Bruken av alle virkemidlene fører til et blikkfang, og at man må selv reflektere hva man egentlig ser i illustrasjonene. De håndtegnede bokstavene fungerer også godt i motivet da de likner typer vi ofte ser brukt i de gamle grøssertegneseriene.

I begge illustrasjonen går fargene rød, grønn, oransje og lilla igjen. Vi mener at Skaren har bygd opp en god fargepalett ved bruk av komplementær farger. Dette er med på å få illustrasjonene til å ‘poppe’ frem, rødfargen dominerer og er med på å skape en stoppeffekt samtidig som den representerer fare. Bruken av farger er noe annet enn den man vanligvis ser i avisillustrasjoner, eksempelvis er karakterene gitt en lilla hudtone. Dette er likevel ikke uvanlig å se i tegneseriemediet.

Illustrasjonene vises med ‘støy’ i fargene. Dette kan være et grep som er tatt for å etterligne trykkvaliteten i den gamle ‘pulp’-litteraturen (‘kiosklitteraturen’). Dette vises videre i forsideillustrasjonen der fargene ‘blør’ utenfor linjene. Denne effekten kan her også forsterke følelsen av ubehag og skrekk. Dette er et smart valg. Det gir et litt uvanlig uttrykk og egenart, og tydeliggjør designets retrostil.

Skaren har valgt å ikke bruke like mange virkemidler i illustrasjonen med den skrikende kvinnen. Bruken av «støy» er i mindre grad fremhevet, og fargene er holdt innenfor linjene. Fortsatt så klarer han skape de samme følelsene som i forsideillustrasjonen ved å blant annet holde øynene helt hvite. Dette gjør at det ser uferdig ut, men samtidig at seerne vil holde på den samme følelsen av ubehag gjennom hele artikkelen. I og med at det ikke er like mye som skjer i denne illustrasjonen, er det lagt mer vekt på teksten.

Når illustrasjoner blir trykket i en avis blir det endelige uttrykket påvirket i stor grad. Papiret er ofte tynt, noe som gjør at mengden blekk blir begrenset. Dette skaper en ujevn og ruglete overflate, som påvirker hvordan blekk ser ut på papiret. (Polaristrykk, u.å). Skaren forteller at i dette tilfellet gir avismediet snarere en fordel enn en begrensning, da ønsket resultat var at det skulle se litt slitt ut (Frode Skaren, personlig kommunikasjon, 7. september 2018). Vi er enig i at illustrasjonene fungerer godt i det trykte avismediet.

Frode Skarens illustrasjoner fungerer som nevnt tidligere svært godt til avisartikkelen i Morgenbladet. De skiller seg i sin fargebruk og særegne stil fra det vi vanligvis ser avistrykk. Skaren går inn for å gjenskape et gammelt uttrykk, men det er likevel noe tidløst og moderne med illustrasjonene. Er det det folkelige og barnslige med tegneserie-formen som ikke lar seg foreldres, eller gjør "retro" som uttrykksform at ting føles mer moderne fordi det setter noe gammelt i et nytt lys? For på samme måte som Roy Lichtenstein presenterte klassisk tegneseriestil som pop-art, og fikk det til å føles nytt og spennende i en ny setting, opplever vi også Frodes tegneserie-inspirerte illustrasjoner som moderne og passende når vi ser dem som redaksjonelle illustrasjoner i Morgenbladet. Dette vil vi se mer av!

Referanser
Polaristrykk (u.å.): Teknisk informasjon. Trykkteknisk. Hentet fra http://polaristrykk.no/teknisk-informasjon/trykkteknisk/

Store Norske Leksikon (u.å.): Popkunst. Hentet fra https://snl.no/popkunst

Utsikten: kulturmeny (u.å.): Utøvere. Frode Skaren. Hentet 13/9-18 fra http://www.kulturmeny.no/frode-skaren/

Illustrasjonene er mottatt per e-post fra Frode Skaren, og de er publisert med hans tillatelse.

Hellstrøm Sommer, Visuelt 2018

Designanmeldelse av Hellstrøm Sommer

Hellstrøm Sommer er en akevitt laget spesielt for å nytes om sommeren. Med ingredienser som blæretang, appelsinblomst og fersk sitrus har produktet en helt unik sammensetning. At produktet er noe helt spesielt får vi en følelse av allerede ved første øyekast på emballasjen. Gjennom vakre detaljer fortelles det en historie om norsk midtsommernatt fylt med mystikk, tradisjoner og mytologi. Designet er behagelig å se på og motivet gir oss assosiasjoner til norsk romantikk, eventyr og jugendstil.

Les mer/mindre

Det virker som designerne har ønsket å vekke noen nasjonale følelser i oss, når de har designet dette produktet. Vi blir med en gang tatt tilbake til nasjonalromantiske kunstverk og Theodor Kittelsens mystiske natur og skapninger. Videre får vi assosiasjoner til Jugend (eller Art Nouveau) med tanke på enkelhet, asymmetri og organiske former. Jugendstilen var en stilperiode som ikke varte særlig lenge (1890-1910) men som likevel har hatt mye å si for moderne design. Motivene inneholdt gjerne vakre kvinner, blomster og fugler. Her i Norden var det heller ikke uvanlig med mytologiske motiver.

Illustrasjonen er det første som vekker oppmerksomheten vår ved produktet. Den er såpass detaljert utført at man bare må plukke opp flasken og se nærmere på den. Selve illustrasjonen har en noe forenklet, figurativ stil. Elementene skapes av en enkel men gjenkjennelig form og mellomrommene mellom dem. Motivet skildrer en idealisert norsk midtsommernatt, hvor menneskene er midt opp i den flotte naturen. Det er først og fremst dette som gir oss assosiasjoner til typiske nasjonalromantiske kunstverk. Videre legger vi merke til hvordan menneskene i dette motivet er fremstilt som små, mindre betydelige og med ryggen til, hvor de betrakter naturen. Noe som er et kjennetegn i nasjonalromantiske motiver. Følelsen av mystikk og tradisjoner kommer fram gjennom flere detaljer. Vi ser blant annet noen øyne som stikker fram i mørket. Noe som vi tenker kan være en referanse til troll eller andre mytologiske skapninger.

Formspråket er asymmetrisk og har et lekent perspektiv - hvor avsenderen gjør de viktigste elementene større. Planter høye som trær, en larve større enn mennesket o.l. Designerne har nok ønsket å fremheve at ingrediensene som er å finne i produktet, er inkludert i motivet. En detalj vi synes er morsom. Fargepaletten er moderne. Spesielt med tanke på valg av gull og rosa. Noe som er fint med tanke på at designet oppleves som tidsriktig, samtidig som vi opplever alle referansene til eldre stilhistorie. En annen morsom detalj er hvordan fargene (rosa og blå) sammen med den hvitaktige fargen gir en subtil referanse til det norske flagg. Som igjen er med på å gi oss en følelse av norsk romantikk.

At emballasjen er trykket med silketrykk på flasken synes vi gir en fin effekt. Opplevelsen av motivet blir påvirket da flasken er transparent og vi kan se litt av motivet som ligger bak. Det gir en ekstra fin dybde i motivet. Vi tenker allikevel litt på om dette kan redusere lesbarheten på teksten i noen grad.

Ser vi på typografien, legger vi merke til at det er brukt to skrifttyper. Den ene brukes kun i den lengre teksten bak på etikken, hvor det står litt om produktet og tradisjonene rundt midtsommernatten. Denne skriften synes vi virker inspirert av jugend-typografi da den har visse trekk som stammer fra denne stilperioden. Blant annet bøyde eller buktende linjer, slik vi kan se på versal A. Et annet trekk ved slike skrifter er at seriffene ofte kunne være litt sært utformet (Rannem, 2005, s.87). Dette ser vi også tegn til på versal A, som har en litt uvanlig seriff på toppen. Valget av denne fonten er en fin detalj og passer godt sammen med de andre detaljene da den gir assosiasjon til eventyr.

All annen typografi slik som tittel o.l. er gjort med en grotesk skrifttype. Denne fonten heter Town 70 (designet av Jason Vandenberg) og er inspirert av typografi fra 1920 tallet, funksjonalisme og Art deco stil (Vandenberg, u.å.). En stil som oser av ekslusivitet og det er kanskje akkurat dette designerne var ute etter når de valgte nettopp denne fonten. Dessuten er det fint at fonten er moderne og preget av dagens trender, slik at det står som en fin kontrast til referansene til eldre stilperioder. Vi synes også at kombinasjonen mellom de to fontene fungerer bra.

Helhetsmessig synes vi designet er veldig godt gjennomført. Det oppleves som om enhver detalj er nøye gjennomtenkt. Man får stadig lyst til å plukke opp flasken og ta en nærmere titt. Alle detaljene gjør at vi ikke blir så raskt «ferdig» med motivet. Noe som også kan være fint med tanke på en sosial setting. Det er i alle fall ingen tvil om at designet vekker interesse. Ingen av oss er særlig glad i akevitt, men vi får likevel lyst til å kjøpe produktet. Det tyder på at designerne har gjort mye riktig.

Referanser
Grafill. (2018). Vinnere 2018. Hentet fra https://www.grafill.no/visuelt/vinnere/2018/grafisk-design/pakningsdesign-drikkevarer/emballasje-for-akevitt-hellstrom-sommer

Meggs, B.P & Purvis, W.A. (2016). Meggs History of Graphic Design (6. utg.). New Jersey: John Wiley & Sons

Moestue Grape Selection AS. (u.å). Hellstrøm Sommer. Hentet 20.09.18 fra http://moestue.com/vartutvalg/detaljer/9052447/hellstrm-sommer/

Rannem, Ø. (2005). Typografi og Skrift. (1. utg.). Oslo: Abstrakt forlag

Vandenberg, J. (u.å). Fonts. Hentet 27.09.18 fra http://www.jasonvandenberg.com/new-page/

Bilder
Gude, H. & Tidemand, A. (1848). Brudeferden i Hardanger [Maleri]. Hentet fra http://samling.nasjonalmuseet.no/en/object/NG.M.00467

Kittelsen, T. (1904). Nøkken [Tegning]. Hentet fra http://samling.nasjonalmuseet.no/en/object/NG.M.00863

OlssønBarbieri. (2017). Hellstrøm Sommer [fotografier]. Hentet fra https://www.olssonbarbieri.com/Hellstrom-Sommer

Rhead. L. (1900). The Quartier Latin: A Magazine Devoted to the Arts [Trykk]. Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/Louis_Rhead#/media/File:The_Quartier_Latin,_a_magazine_devoted_to_the_arts,_advertising_poster,_ca._1895.jpg

NRK P3s visuelle identitet, Visuelt 2018

Designanmeldelse av NRK P3 sin visuelle identitet

Denne designanmeldelsen skal ta for seg NRK P3 sin visuelle identitet, som sto fremstilt på Visuelt-utstillingen på Grafill. Designbyrået Bleed har laget dette på oppdrag fra NRK.

Les mer/mindre

P3 er en nisje innenfor NRK, rettet mot unge mennesker. Deres nye visuelle identitet er ungdommelig, gjenkjennbart og et nytt friskt pust. Sett i lys av den gamle visuelle profilen, er den fornyet og moderne. Designet er diskre, men samtidig bråkete. Det er lett å forstå at det er P3, fordi man gjenkjenner elementene som gjentas gjennom det hele.

Den visuelle identiteten kan, fra vårt ståsted, minne litt om Høyskolen i Kristiania sin logo. Begge logoene er bygget opp av geometriske former og har de samme bevegelsene.

Det er tydelig at den nye logoen, og alle de visuelle elementene i profilen, er bygget opp av den klassiske NRK-logoen. De har tatt utgangspunkt i den for å lage det nye uttrykket. For å gjøre dette, har de vridd og vendt på alle designelementene vi kjenner igjen fra den originale NRK-logoen. Den nye fonten, emoji-elementene og hele det grafiske uttrykket er bygget på og skapt i samme form.

Det er utformet tre versjoner av fonten. En tynn, en omriss og en bold. De har tatt utgangspunkt i én, og bygget ut de to andre ut fra det. Fonten er leken og hard og uten skygger, noe som gjør at den passer inn i tiden vi er i nå. Med andre ord er de trendy, og representerer ungdommelighet med et moderne pust. Denne fonten ser vi på alle produktene P3 publiserer på alle plattformer, i alt fra en snutt på Facebook til en festivalplakat. Dette har gjort at de har klart å lage en visuell identitet folk kjenner igjen med en gang, og skjønner at det er P3 som står bak.

Fra et historisk perspektiv, er det flere tråder som kan trekkes til den visuelle identiteten til P3. Det starter omtrent 3.000 år før vår tidsregning.

Den første er at vi kan trekke linjer tilbake til hieroglyfene vi kan se i designhistorien fra år 3100 f.kr. (Meggs & Purvis, 2016, 13). Den visuelle identiteten inneholder noe som kan minne om emojier, som tydelig er inspirert av blant annet hieroglyfene. Måten emojiene kan minne om hieroglyfene på, er både uttrykket og metoden man bruker for å tolke dem. Dette er ikke en ukjent metode, da Paul Rand gjorde det samme da han skulle designe en logo for IBM i en konkurranse i 1981 (Meggs & Purvis, 2016, 13). Dette er antageligvis fordi alle kjenner igjen tegn og symboler, og kan relatere til dem.

En annen historisk tråd vi kan trekke til det visuelle uttrykket, og spesielt emojiene, er indianernes totempæler. Motivene på disse ble ofte lagd fra myter og sagn, forbundet med høvdingenes slektslinjer og klaner. Ofte ble dette fremstilt gjennom stiliserte dyrefigurer (Siverts, H., 2018). I emojiene til P3 finnes det flere stiliserte dyr som kan minne om disse, bare i en forenklet og mer abstrakt drakt.

Både elementene og fonten er tydelig preget av pixelart. Dette trekker paralleller til kubismen (Podgorski, D., 2015). Elementene i den visuelle identiteten minner om spillet Space Invaders fra 1978, fordi designet i spillet er bygget av pixler. Pixelart gjenkjennes ved at elementene er oppbygd av pixler, og en pixel er en geometrisk firkant som kan skape et mønster ved gjentagelse. Dette stiluttrykket er preget av starten på det digitale eventyret. Det er et enkelt design, som skapes på en datamaskin. Det ble enklere å skape blant annet pixelart, men også andre designuttrykk, da Macintosh ble brukt av designere (Meggs & Purvis, 2016, 571). P3 tar oss derfor tilbake til starten av digitaliseringen, og fornyer dette gjennom et moderne uttrykk.

Andre historiske paralleller som kan trekkes til fonten, er runer. Runer har et preg av at de ble skåret i tre. Runene unngår helst buer og vannrette linjer, og bruker heller vinkler og skråstreker. Det er disse skråstrekene vi kan se likheter til i fonten til P3, for eksempel i 1-tallet og bokstaven “E” (Heyerdahl, G., 2017).

Dersom vi ser på fargebruk, er det brukt gult og gråsort. Dette er en sprek fargekombinasjon, som skaper kontraster. Det er med andre ord oppsiktsvekkende. Hadde det vært en rich black, mener vi uttrykket ville blitt for intenst. Fargene er nok inspirert av den digitale revolusjonen. I antikken er det tegn på høy rang og makt, men fargen har også blitt brukt for å stigmatisere sosiale grupper. Gult symboliserer glede og varme, men også misunnelse og ondskap. Denne forskjellen kommer frem i om det brukes en varm eller en kald gulfarge (Holtsmark, T., 2009). I P3 er det brukt en varm gultone, som symboliserer en varm og glad følelse. Det blir en signalfarge som vekker oppsikt, og tiltrekker seg øyets oppmerksomhet.

Alle har et forhold til NRK. Det nye designet bygger på det gamle, men P3 er samtidig radikale i valgene sine. Dette ødelegger ikke merkevaren til NRK, da endringene bare gjør det lettere å skille ut P3 som en egen gren. Alle emojiene er gjennomgående like nok til at vi lærer oss å kjenne det grafiske uttrykket og å forstå at det er P3 som står bak, og ikke bare rikskanalen.

Emojiene som blir brukt er moderne og gjenspeiler tiden vi er i, men der er muligens ikke klare nok på hva de betyr. Vi kan eksempelvis se på emojien som kalles “Drag”. Dersom vi ikke ser denne emojien i riktig kontekst, er det vanskelig å forstå at det er drag den symboliserer.

Dersom P3 skulle gjort noe annerledes, burde de ha gjort emojiene enda lettere å forstå. I dagens samfunn blir emojier brukt for å uttrykke seg med symboler fremfor ord, og P3 kunne derfor sett nærmere på emojiene unge bruker i dagligtalen sin og nærmet seg dem enda mer. De har eksempelvis utviklet emojier av dyr, noe som fremstår som meningsløst. Vi stiller spørsmål bak hvilke situasjoner disse skal bli brukt, utenom som fluff og svada uten mening. Kill your darlings, NRK P3.

Referanser

Dahl.Ø, Eikvil.E, Aadna.R.B.N (2011) Fra bilder til alfabeter. Hentet 20.09.2018 fra: https://ndla.no/nb/node/80890?fag=2603

Heyerdahl, Gerd Høst. (2017, 1. desember). Runer. I Store norske leksikon. Hentet 20. september 2018 fra: https://snl.no/runer

Holtsmark, Torger. (2009, 14. februar). Gult. I Store norske leksikon. Hentet 20. september 2018 fra: https://snl.no/gult

Meggs, P. og Purvis, A. (2016). History of graphic design. Utgivelsessted: John Wiley & sons,Inc.

Siverts, H. (2018). Totempæl. I Store norske leksikon. Hentet 20. september 2018 fra: https://snl.no/totemp%C3%A6l

Podgorski, D. (2015). Style by Necessity. Hentet 20.september 2018 fra: https://thegemsbok.com/art-reviews-and-articles/video-game-reviews-mid-week-mission-ftl-faster-than-light-subset-games/

«Kunsten å ikke kaste mat», Visuelt 2018

Kunsten å ikke kaste mat

«Kunsten å ikke kaste mat» er en bok med et gjennomført design, som kommuniserer godt med mottakeren. Detaljer som blant annet fonter, layout og fotografier henger sammen, og det er tydelig at det er lagt mye tanke bak hvert eneste valg. Med denne boken klarer designeren Eivind Stoud å gi oss et nytt, og ikke minst kreativ innblikk i hva man kan gjøre for å kaste mindre mat. Det ble tydelig at flere er begeistret for dette verket da det vant gull i kategorien åpen klasse i Visueltkonkurransen 2018. (Grafill, 2018). Med alt arbeid som ligger bak, alt fra materialvalg til farger og fotografier, kommer ikke dette som en stor overraskelse.

Les mer/mindre

I følge designeren og Grafill er boken trykt på papir som er produsert av landbruksavfall. (Vesteng, 2017). Dette materialvalget er essensiell for å formidle bokens budskap. Uten dette virkemidlet ville vi ha fått et helt annet helhetlig uttrykk på designet, og om papiret hadde vært annerledes ville mye av budskapet forfalt. Det gjør at boken fremstår som et unikt produkt, og det skiller seg ut på markedet.

Figur 2. Oppslag i fra boken. (Fotograf Colin). Hentet fra www.handverkforlag.no. Gjengitt med tillatelse.

Boken består i stor grad av fotografier, men man kan også se noen få innspill av enkle illustrasjoner i starten av hvert kapittel, som er basert på ikonet man gjerne knytter til kasting av søppel. Illustrasjonene har et tydelig kommunikativt formål, og de viser til at det er en handling som skal utføres, eller i dette tilfelle, ikke utføres.

Fotografiene som brukes på forsiden og gjennom boken er minimalistiske, og de fremstiller den dårlige maten veldig enkelt og realistisk. Denne fremstillinger får maten til å virke delikat på tross av at den ikke er fersk lenger. Det er en kontrast til for eksempel hvordan Bama hadde villet fotografert sine produkter, og man er ikke vant til å se bilder av frukt og andre matvarer i dette stadiet. Noe som er med på å vekke nysgjerrighet og gi et preg av ærlighet. Maten er plassert på farget papp som komplimenterer fargene i produktene og gir hvert fotografi et enhetlig inntrykk. Når man blar om på en ny side er det disse fagene som drar oss inn og vekker interessen til leseren.

Alle fargene er klare og friske, men de får også et nedtonet uttrykk på grunn av den gul-beige fargen på det resirkulere papiret. Fotografiene består av helt objektive bilder av mat i kombinasjon med en bakgrunnen med sterke farger. De har brukt et bredt spekter av farger, og de sterke fargene fra fotografiene gjengis i noe av typografien og linjebruken i layouten. Dette bryter litt i det “formelle” oppsettet, og gjør det litt mer lekent. På coveret av boken ser man at designeren har valgt å gjøre tittelen sort med unntak fra ordet “ikke” som er skrevet i grønt. Det grønne er med på å understreke det miljøvennlige aspektet med produktet.

Fontene som er tatt i bruk i boken er “kortreist” og kommer fra et norsk skriftforlag kalt “Monokrom”. Overskriftene og forsiden domineres av den sans serif fonten Telefon, og brødteksten er skrevet med en litt mer klassisk serif-font kalt Satyr. På grunn av denne typografien og en streng og moderne layout kan designet minne om Swiss Design fra 1950.

Layouten har et strengt men lekent preg, og det er åpenbart at de har brukt girds i designprosessen. Kombinert med typografien som ble nevnte tidligere bærer hele prosjektet et preg av generelt modernistisk design. Kombinasjonen av tekstens layout og fonter kan gi assosiasjoner til gamle faktabøker, og det gir leseren et inntrykk av at stoffet i boken er til å stole på. Boken har mange paralleller til de kjente rutete kokebøkene som mange nordmenn allerede har kjennskap til, som skaper en følelse av noe familiært og nostalgisk. Dette nostalgiske preget kan se ut til å gjenspeile det at en av forfatterne selv, Thomas Horne, forteller i en artikkel i Dagsavisen at hans mormor som aldri kastet mat var en viktig inspirasjonskilde til boken. (Vesteng, 2017).

Det er mange små detaljer som sammen gjør at designet kommuniserer bra og er godt gjennomført. Designet gjør en såpass god jobb med å formidle budskapet og inspirere mottakeren at det er ikke er mye å ta tak i i forhold til kritikk.

Det er tydelig at boken er et passion project for designeren og forlaget. Designet oppfattes som moderne på grunn av kombinasjonen mellom det klassiske og minimalistiske uttrykket. Dette gjør at designet tydelig prøver å kommunisere til det moderne menneske samtidig som det blir bruker klassiske elementer som gir en følelse av nostalgi. Fargene er også veldig vesentlig for hvorfor vi føler at designet funker så bra, fordi de fremhever maten som er avbildet i boken på en positiv og flatterende måte. Her er det et grønt design fra topp til tå. Og at designeren har fått til å få mat som holder på å gå dårlig til å se nesten direkte delikate og kommunisere budskapet i nesten hver minste del av designet er intet mindre enn veldig imponerende.

Referanser
Vestengen, Pernille. (2017, 10 April). Spis opp maten din gitt! Dagsavisen. Hentet 2018, 20 September fra https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/spis-opp-maten-din-gitt-1.951841

Monokrom Skriftforlag. (u.å) Catalogue. Hentet 2018, 20 September fra https://monokrom.no/catalogue

Grafill. (u.å) Vinnere 2018. Hentet 2017, 20 September fra https://www.grafill.no/visuelt/vinnere/2018/grafisk-design/apen-klasse/bok-kunsten-a-ikke-kaste-mat

Håndverk Forlag. (u.å) Kunsten å kaste mat. Hentet 2018, 20 September fra http://www.handverkforlag.no

Megs, Phillip B. & Purvis, Alston W. Meggs’ History Of Graphic Design. (2016). USA: John Wiley & Sons Inc.

Pakningsdesignet TINE Brunost, Visuelt 2018

Designanmeldelse – Pakningsdesign TINE Brunost

Hva er det som gjør nordmenn til nordmenn? Diskusjonen er på ingen måte ny, men likevel aktuell. Brunost er noe av det mest erkenorske man kan få tak i. Å lage et nytt design på et så tungt tradisjonsprodukt kan være et minefelt. Vi mener Designhouse har manøvrert seg elegant gjennom dette minefeltet. De trekker opp historiske linjer til blant annet norske rosemalerier, samtidig som designet er modernisert og tilpasset nåtidens publikum.

Les mer/mindre

Designhouse
Firmaet “Designhouse” er kjent for å lage en rekke tidløse design for mange merkevarer som nordmenn har et forhold til. Eksempler er Prior, Diplom is, Gilde, Toro og Grandiosa. Designhouse har lenge hatt tette og lange samarbeid som har ført til unik erfaring og kunnskap om det norske markedet (Designhouse, 2018).

I et så multikulturelt land Norge nå har blitt, er det viktig å ta vare på, og opprettholde det tradisjonelle og det typiske som folk flest forbinder med Norge. Designhouse sier selv at de har brukt bunader med lokal tilhørighet til de forskjellige designene (Designhouse, 2018). De har mikset positiviteten og romansen fra nasjonalromantikken, med rosemaling, bunader, fjell og fjorder og lagt det inn i en veldig enkel logo som passer inn i en nyere postmoderne tid.

“Våre bunader og søljer er ekte, unike og tradisjonsrike med lokal tilhørighet og stolthet. nærmere det norske hjertet kommer du ikke” (Designhouse,2018)

Figur 3. Hentet fra: https://www.norskflid.no/bunad/bunader/oppland/gudbrandsdalens-festbunad/

Vi kan se at illustrasjonen både er symmetrisk og balansert. Dette er med på å danne et helhetlig uttrykk av hele illustrasjonen. Fargene (som vi ser i bildet over) er sterke og tilpasset bakgrunnsfargen, selv om de enkelte rødfargene har en tendens til å blende inn i burgunder-bakgrunnen, ettersom det ikke er nok kontrast mellom disse nyansene av fargen rød.

Ser man på illustrasjonen i lys av designhistorien, kan det trekkes paralleller til flere tidligere stilarter. Først og fremt kan man se elementer fra en modernistisk stil med røtter tilbake til Bauhaus, De Stijl og tysk plakatstil. Her var det fokus på strenge geometriske former og minimalisme (Meggs & Purvis, 2015: 345). Grunnformen i designet er basert på en sirkel, og typografien er også basert på geometri. I tillegg er det benyttet mye tomrom rundt illustrasjonen. Dette gir et renere uttrykk som fremhever «brunost-logoen» som er hovedfokus i designet.

Samtidig som designet inneholder modernistiske elementer, ser vi også trekk fra andre stilarter. Formene innad i sirkelen er flytende og organiske. Dette kan gi assosiasjoner til det naturinspirerte og blomstrete uttrykket fra Art Nouveau, eller de frie og bølgende formene fra psykedeliske bilder. Illustrasjonen kan minne om malestrøk med en pensel og skaper en følelse av noe håndlaget, som var fokus i Arts and Crafts bevegelsen. I motsetning til tendensen i disse stilene, er ikke formene i brunostdesignet snirklende eller kompliserte, men svært forenklede. Dette er igjen et modernistisk trekk.

Typografi og verktøy
I designet er det brukt en sanseriff font. Dette er trolig brukt bevisst da sanseriff fonter er ideelle å bruke når det er lite tekst, da det er lettere å lese raskt. En seriff font er lettere å lese om det er mye tekst. Dette er fordi strekene hjelper til med å danne “linjer” mellom bokstavene som gjør det enklere for øynene å følge med i teksten.

I følge fontgjenkjennings-apper kan det se ut til at Designhouse har brukt fonten Pontiac Inline Regular, med noen få endringer. Det de har gjort annerledes er å legge til noen spisser på bokstavene B - R - T. Dette kan de ha gjort for å gjøre fonten vanskeligere å kopiere

Figur 4. Pontiac bilde. Hentet fra: https://fontbundles.net/sctype/778-pontiac-inline

Figur 5. Seriff bilde. Hentet fra: https://www.digi.no/artikler/skrift-med-seriffer-gir-ikke-bedre-lesbarhet/208933

Det ser ut til at designet er laget i Adobe Illustator. Adobe CC er den programvaren de fleste designere bruker. Grunnen til det er at det er basert på samme oppsett og det er lett å overføre arbeidsfiler mellom programmene. Illustrator er perfekt til å lage logoer og simple former, som man tydelig ser i denne illustrasjonen.

Kritikk
Designet på gudbrandsdalsbrunosten kan minne om et appelsintre. Vi mener Designhouse burde fokusert mer på de typiske fargene i bunaden og mindre på forenkling. De gule blomstene i det tradisjonelle broderiet kan se ut som appelsiner med et grønt blad. Dette kan gi større assosiasjoner til appelsinmarmalade enn brunost. «Jeg blir ikke overbevist om å kjøpe produktet. jeg var nysgjerrig på å finne ut hva det er, men ikke nok til å kjøpe det.» (Jennifer. 24. bodd i Norge i 5 år, opprinnelig fra Bulgaria).

Konklusjon
Vi har sett at pakningsdesignet på TINE Brunost bygger på historien på flere måter. Idéen bak designet tar utgangspunkt i norske tradisjoner og kultur. Det gir assosiasjoner til bunader, rosemaling og nasjonalromantikk. Illustrasjonen kan minne om en minimalistisk vri på Art Nouveau, med organiske og naturinspirerte former, som samtidig er svært forenklet. Typografien derimot, har tydelige elementer fra modernismen, med sine rene, rette linjer og former, som gir et klart og ryddig uttrykk. Til tross for at illustrasjonen kan gi ulike assosiasjoner, mener vi Designhouse stort sett treffer godt med dette designet. Dette fordi det uttrykker stolthet over tradisjon og håndverk, på en moderne og tidsriktig måte.

Referanser
Designhouse. (2018). Tine Brunost. Hentet 4.September 2018 fra: http://www.designhouse.no/prosjekter/brunost

Meggs, P.B. & Purvis, A.W. (2016) Meggs´ History of Graphic Design. New Jersey: John Wiley & Sons, Inc.

Bilde Pontiac (2016). Skrifttype Pontiac, Fontbundles.net. Hentet 20.september 2018 fra: https://www.digi.no/artikler/skrift-med-seriffer-gir-ikke-bedre-lesbarhet/208933

Bilde seriff (12. august 2015) Seriff, Digi.no. Hentet 20. september 2018 fra: https://www.digi.no/artikler/skrift-med-seriffer-gir-ikke-bedre-lesbarhet/208933

Bunadsbildet (U:Å). Gudbrandsdalbunad broderi, Norskflid.no. Hentet 20.september 2018 fra: https://www.norskflid.no/bunad/bunader/oppland/gudbrandsdalens-festbunad/

Brunost bildene (01. mai 2017) Gudbrandsdalsost, Designhouse. Hentet 20.september 2018 fra: http://www.designhouse.no/prosjekter/brunost

Eiris, Visuelt 2018

Eiris

Eiris er en interaktiv installasjon designet av ANTI og VOID for åpningen av et nytt mediekompleks i Bergen, med formål om å få folk nysgjerrig på den levende refleksjonen av media som industri. Installasjonens geometriske og naturlige detaljer gir den en elegant form som er iøynefallende og behagelig å se på, med en spennende og digital vri. Eiris fungerer som en media personlighet, den presenterer personifisert innhold som vises i krystallen når noen går forbi, noe vi mener er innovativt og nytenkende.

Les mer/mindre

Vi har fått en personlig nyhetskilde som tilpasser seg den enkelte beskuer via Eiris’ interaktive kjerne som portretterer nyhetsbildet i sann tid. Krystallen endrer farge og hastighet i fremvisningen for å understreke følelsen av og reaksjonene til nyhetsartiklene den fremviser. Installasjonen er sammensatt av flater i pseudo-tilfeldige vinkler som skaper et delikat uttrykk lik en krystall, noe som skaper gjenkjennelsesverdi. Vi mener det futuristiske designet er en pekepinn på hvor langt vi har kommet i teknologisk utvikling og interaksjonsdesign; fra begrepet interaksjonsdesign ble brukt av Bill Moggridge for første gang på 80-tallet, til det ble benyttet av andre designere ti år senere, deretter infiltrert mer og mer i utdanning, og helt frem til dags dato hvor man nå kan utdanne seg som interaksjonsdesigner. (Wikipedia, 2018)

Ifølge Eiris.no påvirkes installasjonen av forskjellige reaksjoner hver artikkel får, og endrer farge og utseende ut fra blant annet ‘’like’’, ‘’love’’, eller ‘’angry’’ emoticons. Eiris’ farger endres som nevnt ut fra hva som formidles, hvor ‘’glad’’ vises i fargen gul og ‘’sint’’ i fargen rød. Eiris er alltid online og trekker innhold fra lokale nyhetskilder via deres Facebook-sider, dette skaper et personlig forhold mellom enkeltpersonen og Eiris, når innholdet som vises får frem hvordan folket har respondert på artiklene som formidles. Eiris er en kreativ og funksjonell nyhetskilde som bruker alternative metoder til å formidle innhold til folket. (ANTI. & VOID. 2017) Vi ser at uten internett ville det vært umulig for Eiris å fungere på den måten den gjør i dag.

Bunn delen til Eiris er av svart betong, den er kledd med tonet pleksiglass og semi-transparent reflekterende folie som fungerer som et enveisspeil. Når Eiris er inaktiv vil den være en ugjennomsiktig farge av svart. Den inneholder LED-paneler og lav-profils LED-striper samt en spesiallaget ‘’screen-teknologi’’ og fire Microsoft Kinect 2.0 kameraer for å registrere hvordan mennesker beveger og oppfører seg. (VOID, 2017) Dette beskriver en meget komplisert og vell gjennomtenkt installasjon, men kan anses som likegyldig informasjon for beskuere med manglende teknologisk kunnskap.

Skrifttypen har et pixelert utseende, noe som også ble brukt mye på 1980- og 90-tallet da den første Macintosh maskinen kom, med dårlig oppløsning og tydelig pixelert utseende, grunnet datidens begrensede designverktøy. (100 Ideas That Changed Graphic Design, p. 202) Vi tenker denne skrifttypen er valgt fordi den er lett leselig og nostalgisk for eldre generasjoner. Det vekker minner og gjør den umiddelbart gjenkjennelig til tross for at installasjonen er helt ny.

Eiris er et omgivelsesdesign som blander teknologi og tradisjonell kunst. Den ble lansert i Bergen i november 2017, som en del av Media City Bergen sitt ønske om å være et samlested for media og media-innovasjon. (VOID, 2017) Vi mener ANTI og VOID, firmaene bak Eiris, begge har spesialisert seg innen flere nisjer, blant annet reklame, TV, management og PR, arkitektur, teknologi, og design. VOID har også designet et annet omgivelsesdesign, kalt Flow, for et IT firma i Stockholm, (VOID, 2017) noe vi ser klare likheter til i deres leken med lys og farge på samme måte som i Eiris.

Eiris er en ny type design som skaper rom for inspirasjon for fremtidige kunstverk, samt at den har tilknytning til verktøy fra tidligere designhistorie. Eiris er rebelsk lik 1980-90-talls design samtidig som den på en unik måte skiller seg fra mye annet. Formmessig tolker vi et modernistisk, minimalistisk, og til tider retro uttrykk, med en tankegang om at samfunnet bør være praktisk, effektivt og oppnåelig.

Vi er enige med juryuttalelsen hvor de påpeker at Eiris er en klar bro mellom teknologi og kunst (Grafill, 2018), fordi designet alene er et kunstverk, samtidig som den har en teknologisk oppgave. Designet er innovativt, mer tilpasset innenfor media- og teknologibransjen, og kan ha vansker for å nå de som ikke har samme interesse eller kunnskap innen de to. På tross av det mener vi Eiris er plassert i et passende område med omgivelser som komplimenterer designet, og at det er et tidløst design som lite trolig vil ‘’gå av moten’’.

Vi mener Eiris er et innovativt og inspirerende interaksjonsdesign, forkledd som omgivelsesdesign. Eiris åpner en dør til ny teknologisk design og er ulikt noe annet vi har sett før. På bakgrunn av verktøyet som er brukt og det unike uttrykket vil vi si at designet er ‘’foran sin tid’’. Vi tror derfor vi kan forvente å se mer lignende design som dette i fremtiden.

Referanser
ANTI. & VOID. (2017). Eiris – An Interactive Media Installation. Hentet fra http://www.eiris.no/

Grafill. (2018). Diplom Interaktiv media-installasjon ‘’Eiris’’. Hentet fra https://www.grafill.no/visuelt/vinnere/grafisk-design/omgivelsesdesign/interaktiv-media-installasjon-eiris

Heller, S. & Vienne, V. (2012). 100 Ideas That Changed Graphic Design. London: Laurence King Publishing Ltd.

Meggs, P, B. & Purvis, A, W. (2016). Meggs’ History of Graphic Design: Sixth Edition. New Jersey: Wiley.

VOID. (2017). Eiris – Media City Bergen. Hentet fra http://void.as/case/eiris-media-city-bergen/

VOID. (2017). EVRY Flow – Stockholm. Hentet fra https://void.as/case/evry-flow/

Ukjent Forfatter. Wikipedia. (sist oppdatert 24.07.2018). Interaction Design. Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/Interaction_design

Katalog for høstutstillingen, Visuelt 2018

Designanmeldelse av katalogen "Høstutstillingen 2017, Statens 130. kunstutstilling"

Under statens Høstutstilling 2017 ble det laget en katalog som skulle informere og opplyse om arrangementet. Firmaet Yokoland sto for designet og designerne Aslak Gurholt, Martin Asbjørnsen og Alejandro V. Rojas hadde oppdraget med å utforme katalogen. Yokoland fikk Gull prisen under Grafill sin årlige Visuelt konkurranse for katalog, samt Gull for plakat. Katalogen trekker oppmerksomhet på en innovativ måte, skiller seg ut med sterke kontraster og gjør den derfor til et umiddelbart blikkfang. Samtidig kan den være problematisk å tolke for de som ikke har noe kjennskap til høstutstillingen. Dette gjorde at vi syntes det virket interessant å fordype oss mer i prosjektet.

Les mer/mindre

I lag med katalogen kom også innbydelser, banners, plakater og digitalt materiale. Vi valgte å ta for oss coveret til katalogen, forside og bakside da det er den vi oppfatter som gjennomgående i prosjektet. Omslaget viser en tekst i stykkevis form, på en bakgrunn som finnes i fire forskjellige farger. De forskjellige fargene utgavene kommer i er grønn, sølv, brun og blå, med hvit som felles for alle versjonene. I tillegg ser vi også en logo på omslaget.

For å se hvilken funksjon designet på katalogen gir, skal vi se på hvilke virkemidler designeren har tatt i bruk. Et av virkemidlene som tydelig er brukt på omslaget er kontrast. Det er kontrast mellom de forskjellige fargene som er brukt, og det er kontrast mellom tekst og bakgrunn. Teksten kommer godt frem ettersom fargen på teksten, ikke er blitt brukt noe annet sted, det finnes heller ingen andre forstyrrende elementer på forsiden. Dette gjør den til et blikkfang som også synes på lang avstand. Samtidig har teksten en veldig god presisjon, det er lett å se at ingenting ved designet er tilfeldig. Fonten er grotesk, som gjør den lett å lese. Den har et minimalistisk stiluttrykk. Man kan se at det er en grotesk font ved at den mangler seriffer på enden av hoved strekene. Slike fonter har vanligvis også jevnt tykke stammer og streker. Groteske fonter er vanligvis geometriske i forhold til oppsettet av helheten. Logoen til Statens Kunstutstilling er representert på omslagets forside, denne har tydelig trekk som også går igjen i Norges offisielle riksvåpen, noe mottaker vil trekke kjennetegn til. Norges riksvåpen kommuniserer seriøsitet og derfor vil Statens Kunstutstilling´s logo kommunisere det samme. Det rene, systematiske, uforstyrrede designet på katalogen gir et seriøst uttrykk, noe vi synes er viktig. Staten skal til enhver tid opptre profesjonelt og bli tatt på alvor, designet fremmer staten og kunstutstillingen på en slik måte. I tillegg er omslaget svært demokratisk fremstilt, ved at det ikke er plukket ut kunst fra utstillingen til å prege forsiden.

Funksjonalisme er en arkitektonisk stilretning som hadde sitt høydepunkt i perioden 1920-1940. Her finner vi rene former, der alt som er overflødig, bevisst er renset bort (Blom, 2018). Omslaget til Høstutstillingens katalog handler om akkurat dette. Det finnes ingen andre elementer på forsiden enn selve teksten og fargebruken er minimalistisk. Det blir gitt et større fokus på kunsten selv og hvordan den kommer frem gjennom sin funksjonalitet. Dette er noe vi som gruppe syns er svært riktig å ha fokus på i dagens samfunn, da vi hele tiden streber etter at ting skal være praktisk anlagt og enkelt å forstå. Alt skal ha en funksjon og gjøre ting enklere for mennesket. Innenfor funksjonalismen finner vi også de to bevegelsene Bauhaus og De Stijl, det er akkurat herfra designerne av katalogen ser ut til å ha hentet det meste av sin inspirasjon. Bauhaus hadde fokus på rette linjer og repetisjon, noe vi kan finne hos katalogens tekst og oppbygging. Selv om teksten på katalogen er stykket opp og delt på spesielle steder, gir de rette linjene orden i det usystematiske. Dette var noe vi som gruppe likte svært godt, fordi det fanger vår oppmerksomhet og skaper en nysgjerrighet på hva forsiden egentlig formidler. De Stijl hadde fokus på at harmoni og orden ble etablert gjennom en reduksjon av elementer til rene geometriske former og primærfarger (Meggs & Purvis, 2016, s.331). Rektangulære former er en geometrisk form som er gjennomgående i designet, og vi kan se for oss at de har hentet inspirasjonen til dette gjennom De Stijl.

Om vi skal se noe mer kritisk på Yokolands design, kan vi snakke om produktets tekstoppbygging. Omslaget har en utydelig leseretning ettersom man må se på baksiden deretter forsiden for å forstå hva som kommuniseres med tekst. Dette kan være vanskelig for mottaker å oppfatte om man ikke har kjennskap til Høstutstillingen fra før, på en annen side kan dette også være noe som vil kunne fange oppmerksomhet. Når omslagets “halve” forside åpnes ser man bare den ene delen av forsiden, dette kan igjen føre til usikkerhet hos mottaker. Omslaget inneholder også en del tall og tekst som for mottaker kan være vanskelig å danne kjennskap til. For eksempel ISSN og tallene som følger deretter. Igjen så er disse delt over begge sider. For mottaker kan det være vanskelig å forstå at noe av numrene tilhører ISSN, som er et internasjonalt standardisert system for nummerering av periodiske publikasjoner, som blader og tidsskrifter (Gjersdal, Aud (UiB). 2018).

Yokoland har laget et design til Statens Høstutstilling som kler den bra. Den får frem budskapet på en god måte, og vi føler det er en god harmoni i det usystematiske. På Statens Kunstutstilling blir det vist eksperimenterende og kontroversielle verk, som viser nye tendenser, men likevel oppleves som toneangivende (Høstutstilling). Funksjonalismen blir brukt som en god inspirasjonskilde. Yokoland har klart å presentere dette med et innovativt design som formidler utstillingens særpreg.

Referanser
Blom, Hege. (2018). Funksjonalisme - arkitektur. Lesedato: 19.september. Hentet fra URL: https://snl.no/funksjonalisme_-_arkitektur

Harding, M. (2017). What Are Grotesque Fonts? History, Inspiration and examples. Creative Market. Lesedato: 20.september. Hentet fra URL: https://creativemarket.com/blog/grotesque-fonts

Høstutstilling. (u.å). Lesedato: 20. september 2018. Hentet URL: https://www.hostutstillingen.no/informasjon/

Grafill. (u.å). Katalog til “Høstutstilling 2017, Statens 130. kunstutstilling”. Hentet 20. september 2018: https://www.grafill.no/visuelt/vinnere/2018/grafisk-design/rapporter-kataloger-brosjyrer/katalog-til-hostutstillingen-2017-statens-130-kunstutstilling

Gjersdal, Aud(UiB). (2018, 11.mai) ISSN - Store Norske Leksikon. Lesedato: 20.september. Hentet fra URL: https://snl.no/ISSN

Meggs, B.P & Purvis, A.W. (2016) History of Graphic Design. Canada: Wiley

Visuell identitet for Kammermusikkfestivalen, Visuelt 2018

Designanmeldelse - Kammermusikkfestival Visuell Identitet

Den visuelle identiteten til Stavanger Kammermusikkfestival er designet av Nina Børke i fra firmaet Werksemd. Dette designet fikk Børke designergull for av Grafill i 2018. Festivalen designet ble skapt for er et musikkarrangement som startet opp i 1991, og tar sted i gamle kirker i Stavanger. Konseptet skaper med sine former og farger et gammeldags uttrykk med et moderne utseende. Det er minimalistisk og enkel, men likevel sofistikert. Derfor passer designet sin stil til de skandinaviske standardene, men det vil bli beskrevet og tolket veldig forskjellig for eksempel i Kina.

Les mer/mindre

Om festivalen
Kammermusikkfestivalen i Stavanger ble fort anerkjent som en av verdens fineste festivaler innen kammermusikk. Festivalen har stort fokus på nye gamle og unge artister i Norge. Designet har hatt som hensikt å få flere av den yngre målgruppe til å besøke festivalen. Tidligere har det vært et flertall av eldre i blant publikum. Med et moderne design og større fokus på PR vil festivalen kunne nå ut til flere tilskuere.

Historie
Ved å se tilbake på historien kan man si at ideene og tankene som innvirket designet startet med Arts and Crafts-bevegelsen. Med den industrielle revolusjonen og den økte bruken av maskiner, ble Arts and Crafts-bevegelsen inspirert til å gå tilbake til håndverket, og til materialets natur. Kreasjonene i denne epoken påvirket en helt ny verden av ornamenter, mønstre og naturinspirerte figurer med et dekorativt formål. Disse egenskapene ble bevart og senere brukt i Art Nouveau- og Art Deco bevegelsen.

Mucha, u.å.

I Art Nouveau er kurvene organiske og kunsten er inspirert av naturens former, mens Art Deco, som baserer seg på de samme idealene, bruker strenge geometriske former ofte med bruk av symmetri. Figurene i Art Nouveau er lyse og myke, og passer godt til å representere kammermusikkfestivalen. Med tanke på dette kan man si at begge disse epokene påvirket utformingen på forskjellige måter. «Dette visuelle universet oppleves som nyskapende og friskt med elegante art deco-assosiasjoner.» (Grafill, 2018). Art Deco, med sine enkle repeterende teksturer og elegante utseende, og Art Nouveau, med sine naturinspirerte kurver og duse fargepalett.

Form og farge
Designet består av abstrakt form, flytende, myke former og farger som skal representere musikken. Det står som en god kontrast til det vi er vant med i det offentlige rom, som ofte oppfattes som bråkete. De monokrome fargene og de abstrakte formene gjør uttrykket veldig enkelt, men ser man nøyere på det kan det assosieres med mye mer og få en større betydning.

På den annen side er det ikke sikkert at man får et tydelig nok inntrykk av hvilken type musikk det er snakk om uten å skulle lese teksten. Formspråket er kanskje altfor abstrakt og kan gi forvirrende assosiasjoner. Børke får kanskje ikke budskapet godt nok frem til mottakerne, med tanke på at hun som designer skal nå ut til «ikke designere». Designeren har likevel klart å skape et harmonisk samspill mellom form og farge, som gir et behagelig inntrykk for mottakeren.

I det andre tilhørende designet har designeren gjort et lurt valg med å ta med hender, men ikke instrumentene (Børke,2018). Hendene viser håndstillingen som vi kjenner igjen fra hvordan et instrument holdes, mens vi trenger ikke mer enn en bølge som assosieres med lyd for å forstå at det er instrumenter det er snakk om. Enkel, men veldig effektivt bruk av form som minner om store penselstrøk, lydbølger eller rytmer. Som man kan se eksempel på fra historien, for eksempel «Sounds from the Alps», 1961. Rudolph de Harak.

Harak, 1961

For å gi et moderne uttrykk vil vi tro at designeren har brukt Photoshop eller Illustrator som designverktøy i stedet for å gjøre det analogt som kunne gitt et helt annet uttrykk.

Fargebruken gir kontrast mellom den oker oransje mot den mer gammelrosa fargen. Det kan sammenlignes med kontrasten mellom gammel og ung, der oker er mer ungdommelig mens rosa-fargen minner om det eldre. Gammelrosaen er mye brukt i Japansk kunst, samt bruker de myke former og naturformer, for eksempel «bølgen» (Hokusai, 1829-32) (myke bølgeformer) og Sakura blomstene (eksempel på naturformer) (Hokusai, u.å)

Hokusai, 1829-32 og Hokusai, u.å

Det abstrakte formuttrykket vekker nysgjerrighet blant unge, mens den mer retro og rolige fargebruken vekker oppmerksomhet blant de eldre mottakerne. Fargene og formene viser sterke trekk mot art nouveau. Der myke avrundede former var hovedtrekkene i kunsten, samt naturformer som kan minne oss om bølgeformene i designet.

Skrifttyper
I designet er det brukt to forskjellige skrifttyper. I overskriften «Kammermusikk» har vi én type skrift, og i skriften over, «Stavanger», har vi en ganske annen. «Kammermusikk» skrifttypen er en minimalistisk og moderne skrifttype som gir en fin kontrast til resten av designet som oppfattes som organisk og dekorativt. Skrifttypen er en såkalt Humanist Sans Serif skrifttype og er basert på proporsjoner man finner i skrift i fra romertiden. Skrifttypen har røtter i kalligrafi og minner om formene naturlig håndskrift gir, men på en mindre åpenbar måte enn med «Stavanger» skrifttypen (Haley, u.å).

Skrifttypen som er brukt til ordet «Stavanger» kan sies å være en imitasjon av kalligrafi skrift og kalles en «Formal Script Type». Dette er skrift som bygger seg på skrivestiler ifra det 1600- og 1700 århundre (Haley, u.å). Skrifttypen er både elegant og sofistikert og vil mest sannsynlig appellere til den eldre målgruppe, og stemmer overens med Kammermusikk-miljøet sitt image.

Konklusjon
Den visuelle identiteten henter referanser fra Art Nouveau og Art Deco, og bygger på et tankesett som har utviklet seg i fra Arts and Crafts bevegelsen. Skrifttypene som er blitt brukt står i stil med resten av designet, hvor en moderne og minimalistisk skrifttype står i kontrast med en mer dekorativ og gammeldags skrifttype. En av de mest interessante aspektene ved designet er hvordan designeren Nina Børke formgir musikk med bruk av abstrakte bølgende former som fyller ut rommet på en så estetisk fin måte.

Referanser
Meggs, P.B. & Purvis, A.W. (2016). Meggs’ History of Graphic Design. (6.utg.) New Jersey: Wiley.

Haley, Allan. (u.å.). Type Classifications. fonts.com. Hentet fra https://www.fonts.com/content/learning/fontology/level-1/type-anatomy/type-classifications

Grafill. (2017). Identitet for Stavanger Kammermusikkfestival. Grafill. Hentet fra https://www.grafill.no/visuelt/vinnere/2018/illustrasjon/reklame-kampanje/identitet-for-stavanger-kammermusikkfestival

Bilder
Nina Børke (2017). Identitet for Stavanger Kammermusikkfestival. Hentet fra https://www.grafill.no/visuelt/vinnere/2018/illustrasjon/reklame-kampanje/identitet-for-stavanger-kammermusikkfestival

Bradbury & Bradbury. (u.å). Havana Noir. Hentet fra https://www.elledecor.com/design-decorate/trends/g10288931/art-deco-wallpaper/

Alphonse Mucha. (u.å). Redhead Among Flowers. Hentet fra http://www.messynessychic.com/2017/06/13/mucha-and-his-muse-pioneers-of-a-little-movement-called-art-nouveau/

Nina Børke. (2017). Identitet for Stavanger Kammermusikkfestival 2/11. Hentet fra https://www.grafill.no/visuelt/vinnere/2018/illustrasjon/reklame-kampanje/identitet-for-stavanger-kammermusikkfestival

Rudolph De Harak. (u.å.). Sounds from the Alps. Hentet fra https://library.rit.edu/gda/designers/rudolph-de-harak

Katsushika Hokusai (1829-32). Den store bølgen utenfor Kanagawa. (Tresnitt). Hentet fra https://www.paleet.no/2016/07/07/bolgen-som-moderniserte-norden/

Katsushika Hokusai (u.å.). Fuji fjellet bak Kirsebærtrær og blomster. (Fargetrykk). Hentet fra http://www.allposters.no/-st/Katsushika-Hokusai-plakater_c31068_p8_.htm

Nina Børke (2017). Identitet for Stavanger Kammermusikkfestival. Hentet fra http://www.kammermusikkfestivalen.no

Jul på Aker Brygge, Visuelt 2018

Jul på Aker Brygge

Magnus Lunde Engen og Geelmuyden Kiese fikk i oppdrag av bydel Aker Brygge å designe en reklamekampanje for bydel Aker Brygge året 2017. “Ta stria ut av jula” er en kampanje laget for å vise hva Aker Brygge har å by på. Et sted man får gjort unna juleshoppingen, samtidig som man kan stresse ned på utekinoen med juleklassikere. Kampanjen førte til en 10% økning i omsetning fra 2016 (Geelmuynden Kiese, 2017), hva bidro til denne økningen?

Les mer/mindre

Julekampanjen glorifiserer ikke julen, men gir et mer realistisk bilde av den hektiske juletiden. De gir oss en ny vinkling av disse juleklassikerne hvor karakterene ikke er typisk for den koselige juletida. De har tatt et stort valg og gått bort ifra heltene og hovedpersonene som typisk er mer gjenkjennelig, noe som er nyskapende.

Dersom vi skulle gå mer i dybden var det ikke tydelig nok hva det reklameres for ettersom «Utekino» står i svært liten og tynn skrift. Det var også vanskelig å kjenne igjen karakterene. Illustrasjonene fungerer bra i samsvar med hverandre, men som enkeltstående bilder mister de noe effekt av effekten.

Ser man på kampanjen som en helhet, er referansene klare og det er bevisste valg av virkemidler. Ved virkemiddelbruken ser vi hvordan enkelte historiske elementer fra eldre designhistorie ble innlemmet i et nytt moderne uttrykk.

Man ser tydelig at moderne verktøy har blitt brukt. Ut ifra svaret vi fikk fra AD Kristoffer Hunstad forstod vi det som at Adobe hadde de beste verktøyene tilgjengelig, ved å ha flere programmer som snakker bra sammen. Her brukte de forskjellige Adobe programmer for å få frem ønsket uttrykk i de forskjellige mediene(Hunstad, personlig kommunikasjon 20. september 2018).

D Donald Bruno (Chrisholm Larsson, u.d.), E Elf (Grafill, 2017)

Uttrykket kan minne mye om “swiss graphic illustration”. Illustrasjonene er enkle, minimalistiske med skarpe blokkerte layouter. Den har også sans serif skrifter. Dette er klassiske tegn på swiss design. I et design historisk perspektiv, har slike design sitt utspring på 1920-30 tallet og stammer fra Sveits (Bigman, 2016). Ved bruk av mer moderne verktøy fikk “Ta Stria Ut av Jula” et mer levende inntrykk enn typiske swiss illustrasjoner fra 1920 og utover. Likevel, er det en klar likhet i designuttrykket.

Fargebruken i kampanjen er konstant gjennom det hele. Man har valgt å konsekvent benytte seg av en blanding av varme og kalde farger, men i kjølige toner. Det er tydelig en triadisk fargepalett bestående av røde, gule og hovedsakelig blå toner. De dominerende blåtonene frembringer en klar vinterfølelse hos den som ser på illustrasjonene og kombinert med varmen fra det røde og gule lykkes Geelmuyden Kiese / Magnus Lunde Engen i å frembringe den julestemningen de helt tydelig sikter mot.

Skal man se denne fargebruken i en historisk kontekst er det ikke vanskelig å se likheten i den kjente plakatmakeren Jules Chéret (1836 - 1932) sine verker. Bruken av få, rene og høykontrasterte farger i kontrast mot hverandre er fremdeles med på å skape et rent og tydelig uttrykk gjennom hele kampanjen.

Fontene som ble brukt gir også rent og tydelig uttrykk. Begge skrifttypene brukes på Aker Brygge sin hjemmeside hvor vi finner tittelfonten, Aker Brygge Display, designet av Stefan Ellmer i samarbeid med Joakim Jansson og Dag Laska. Vi oppfatter at dette var et krav fra oppdragsgiveren hvor oppdragsgiveren ønsker å bygge en identitet rundt skrifttypene. Siden slutten av andre verdenskrig har “corporate identitet” vært en viktig faktor for konserner å skille seg ut (Meggs & Purvis, 2016, s. 245).Ved å bruke de samme fontene vil publikum etterhvert gjenkjenne dette som deres.

I Adshel-plakatene kan vi trekke fram bruken av komposisjonsprinsippene kontrast, bevegelse og balanse. Illustrerte karakterer i aktivitet og bevegelse skaper liv, men også system i hvordan de forskjellige elementene er plassert i forhold til hverandre (Wikipedia, 2018).Det er mye som skjer i bildet, men det er strukturert. Bruken av kontraster ser vi ved utnyttelse av ulike størrelser og former. Med bevisst bruk av kontraster, skapes det et mer dramatiserende uttrykk og gir et stimulerende blikkfang.

I de seks plakatene laget for trykk, ser vi en simpel og tydelig komposisjon. Karakterene er de dominerende elementene og blikkfanget. Ulik fontstørrels skaper her kontrast med illustrasjoenne. Plakatene er todimensjonale og inneholder flate fargefelt. Lignende eksempler stammer fra den gamle Japanske trykketeknikken ukiyo-e som ble brukt i det syvende århundre (Heller & Vienne, s. 28). Vi ser mørke farger i kontrast med lyse og tydelig illustrerte karakterer. En av de første magasin-AD’ene, Alex Brodovitch, lagde layouter på 50-tallet og var den første til å oppdage at komposisjonen var sammensetningen av positive og negative elementer (Heller & Vienne, s. 150). Her ser vi hvordan interaksjonen mellom positive og negative komponenter er avgjørende for typografien, og en solid ensfarget bakgrunn løfter karakterene fram. Alle elementene er midtstilt med tilsynelatende like avstander. Det er et minimalistisk uttrykk, men samtidig ikke monotont.

Alt i alt er det tydelig å se hvorfor kampanjen blir trukket frem under Visuelt konkurransen. De popkulturelle referansene er tydelig, fargebruken stemningssettende og komposisjonen enkel men effektfull. Det er en kampanje som, selv med sine historiske inspirasjoner, klarer å være moderne i sitt visuelle uttrykk, samtidig som den fremmer filmer som er 15-45 år gamle. Vi vil tro at dette gjør at kampanjen treffer en stor målgruppe, og at den klarer å gjøre akkurat det den har som formål; å formidle at Aker Brygge har noe å tilby for alle.

G Hjemme Alene (Grafill, 2017)

Referanser
Bigman, A. (2016). What exactly is Swiss design, anyway. Retrieved from 99 Designs: https://99designs.no/blog/design-history-movements/swiss-design/

Chrisholm Larsson. (n.d.). Chrisholm Larsson Gallery. Retrieved from https://www.chisholm-poster.com/browse/designer/donald_brun?q=donald%20brun&hPP=50&idx=clg&p=0&dFR%5Bavailable%5D%5B0%5D=yes&is_v=1

Geelmuynden Kiese. (2017). Geelmuynden Kiese. Retrieved from Aker Brygge julekampanje: https://gknordic.com/no/case/aker-brygge-julekampanje/

Grafill. (2017). Reklamekampanje for utekino ”Aker Brygge – ta stria ut av jula”. Retrieved from Grafill: https://www.grafill.no/visuelt/vinnere/2018/illustrasjon/reklame-kampanje/reklamekampanje-for-utekino-aker-brygge-ta-stria-ut-av-jula

Heller, S., & Vienne, V. (n.d.). 100 Ideas That Changed Graphic Design. Laurence King Publishing Ltd.

Meggs, P. B., & Purvis, A. W. (2016). Meggs' History of Graphic Design. John Wiley & Sons Inc.

Wikipedia. (2018). Komposisjon(Billedkunst). Retrieved from https://no.wikipedia.org/wiki/Komposisjon_(billedkunst)

A Love Actually (Grafill, 2017)
B Reisen til Julestjernen (Grafill, 2017)
C Hjemme Alene 2 (Grafill, 2017)
D Donald Bruno (Chrisholm Larsson, u.d.)
E Elf (Grafill, 2017)
F Juleutkino (Grafill, 2017)
G Hjemme Alene (Grafill, 2017)

Snåsa Naturlig Mineralvann, Visuelt 2018

Snåsa Naturlig Mineralvann - et tidløst design

Snåsavann AS sitt nye mineral flaskevann har et design som er utradisjonelt og utfordrer standarden vi er vant til at vannflasker følger i dag. Det prisbelønnede produktet er designet av Henrik Olssøn og Erika Barbieri fra OlssønBarbieri, som spesialiserer seg på branding identity og pakningsdesign. Designerduoen har designet en unik flaske av glass, med flere ulike formelementer og virkemidler. De har brukt historien til Snåsavann som hovedelementet i utførelsen av designet, samtidig som flasken ser og føles veldig moderne ut.

Les mer…

Ved første øyekast registrerer man at dette er et unikt og spennende design, hvor det første vi legger merke til, er formen, som minner om formen til et nomadetelt. Dette kan knyttes til den samiske kulturen som vi finner i Snåsa. Det er denne inspirasjonskilden som setter grunnlaget for utførelsen av designet, der den samiske kulturen vises godt gjennomført i hele designet av flasken (Mouradian, 2018). Det er utrolig interessant og gledelig at designere velger å gi en kultur som har blitt undertrykt i så mange år, mer anerkjennelse (Brekke, 2013). Det at designerne legger såpass mye vekt på den samiske kulturen, gir produktet et historisk og personlig preg. Dette virkemiddelet har vi ikke sett i andre produkter i samme kategori som vi har kjennskap til.

Det er lett og se et samspill mellom de ulike formelementene, fargebruk og skrifttype. Designerne har valgt å bruke farget glass på øverste halvdel av flasken. Her har de brukt en kald blåfarge, som får produktet til å se forfriskende og attraktivt ut for forbrukeren. De har hentet inspirasjon fra en kunstnerisk glassteknikk, kalt incalmo, som kombinerer to former for farget glass (Snåsa, u.å)

Om vi ser nærmere på skriftformen ser vi at de har brukt en fremtidsrettet skrifttype, som kan minne om futura, en av de mest kjente og brukte geometriske skriftformene (Meggs, 2006, s. 359). Skriften er tydelig og lettleselig, samt at den er like stilren som resten av designet. Nederst på flasken finner vi en uthevet skrift hvor det står Norge og en samisk rune som er plassert over skriften. Dette kan gi assosiasjoner til det tradisjonelle Norgesglasset, og er med på å gi flasken mer tekstur og dybde. På toppen av flasken, rett under korken, er det også plassert en rune. Denne runen er sammensatt av bokstaver, som danner en bundet rune som staver «Snåsa». Slike “binderuner”, blir ofte brukt som et symbol for lykke og beskyttelse. Dette har blitt en del av merkevaren, da selskapet har tatt i bruk runen som logo (Grafill, u.å). Runen er med på å skape assosiasjoner til forhistoriske tidsepoker og tilføyer samisk kultur til designet. Denne runen er et gjentagende element i designet, og går igjen både på flaske kroppen, halsen og korken (Snåsa, u.å).

Designet ser ut til å være bygd opp lignende sveitsisk stilform, eller internasjonal typografisk stil, dog med sterke skandinaviske trekk. Man ser dette tydelig ved å se hvordan tekst har blitt plassert på flasken og det er åpenbart at designerne har bygget opp designet over et grid. Selv om det er tatt i bruk mye tekst i designet, så er det utført på en gjennomtenkt og strukturert måte slik at det ikke fremstår som rotete eller overveldende. Det er også tatt i bruk en sans-seriff skriftform, som også er typisk for sveitsisk stil. Denne formen for typografi er veldig populær i moderne design i dagens samfunn, og er en stilren skriftform som har blitt brukt for å holde designet minimalistisk og strukturert. Teksten og fargebruken på flaskehalsen jobber fint sammen og gir et budskap om at det er et elegant og tidløst produkt (Meggs, 2006, s. 397).

«Produktet kjennes moderne og tidløst, urnorsk og samtidig internasjonalt» (Grafill, u.å). Det er en spesiell sammensetning av formspråk og virkemidler som OlssønBarbieri har tatt med i sitt design. Juryen for Visueltkonkurransen anerkjente dette og belyste den unike kombinasjonen av innovativ tenkning, fornyelse og tilknytning til Snåsa sin historie.

Helhetlig har OlssønBarbieri utviklet et stilfullt og elegant design. Alle elementene i sluttproduktet snakker godt sammen, til tross for at inspirasjonskildene kan se ut til å komme fra forskjellige bakgrunner. Dette gjør at designet fremstår som godt gjennomtenkt. De har fått med seg den rike historien til produktet på en smakfull måte som gjør det lett å tolke. Samtidig som de ikke har glemt den historiske bakgrunnen, har de vist den frem på tidløs og samtidig tidsriktig måte. Det er lett å si seg enig og stille seg bak juryen i Visueltkonkurransen 2018 sin prising av OlssønBarbieri sitt design for Snåsa Naturlig Mineralvann.

Referanser
Olssøn Barbieri. (u.å). About. Hentet fra https://www.olssonbarbieri.com/About

Mouradian, N. (2018, 30. April). The Dieline Awards 2018: Snåsa Natural Mineral Water. Hentet fra http://www.thedieline.com/blog/2018/4/14/the-dieline-awards-2018-snsa-natural-mineral-water

Brekke, B. (2013, 31. Oktober). Lærerne forsto ikke samiske Solbjørg. Hentet fra https://www.nrk.no/dokumentar/internatskoler-og-samene-1.11309606

Snåsa. (u.å). Flaskene fra Snåsa tok førsteplass for beste design. Hentet fra https://www.snasa.no/snasaskryt/flaskene-snasavann-tok-forsteplass-beste-design/

Meggs, P. B., Purvis, A. W., & Meggs, P. B. (2006). Meggs' history of graphic design. Hoboken, N.J: J. Wiley & Sons.

Grafill. (u.å). Emballasje for kildevann «Snåsa Naturlig Mineralvann». Hentet fra https://www.grafill.no/visuelt/vinnere/2018/grafisk-design/pakningsdesign-drikkevarer/emballasje-for-kildevann-snasa-naturlig-mineralvann

Klar, Visuelt 2018

Klar

Klar er en serie husholdningsartikler som er et grønnere og renere alternativ i dagligvarebutikkene. Designet er laget av Christian Bielke og Martin Yang Stousland fra Bielke&Yang, et grafisk designstudio fra Oslo. De spesialiserer seg innenfor visuell identitet, nettsider og utskrift (Bielke&Yang, 2018). Serien Klar består av syv ulike husholdningsartikler, bestående av alt fra tøyvask til håndsåpe. I likhet med produktenes farger er også duftene hentet fra naturen.

Les mer…

Husholdningsartiklene Klar har et design som er pent å se på, med en ganske minimalistisk stil. Det som gjør det så attraktivt er hvor rent og ryddig designet er samtidig som det får frem deres uttrykk. Symbolet er lett gjenkjennelig og godt tenkt ut ettersom det viser en vanndråpe med et mønster fra et fingeravtrykk. Dette kan vise til menneskers klimaavtrykk, og hvordan Klar ønsker å redusere dette. Det er vanskelig å si hvordan hele prosessen bak dette designet var, da vi ikke fikk noe fyldig svar av designeren. Vi antar at designet har blitt digitalisert enten gjennom Illustrator eller InDesign, til et endelig produkt. Klar er et navn med mange betydninger. På Bielke&Yangs hjemmeside beskriver designerne ordet Klar som åpen, forståelig, uforurenset, og gjennomsiktig som kan være relevant til selve produktet. Det er også brukt en naturtro fargepalett som er pent å se på og passer fint til husholdningsproduktene. Disse naturlige fargene kan være inspirert av den historiske perioden Art Nouveau, mens det enkle designet kan minne oss om en slags motreaksjon på barokkens fokus på dramatikk og detaljer. Dette enkle designet er hentet fra den minimalistiske perioden som uttrykte seg innenfor kunst, design, arkitektur, litteratur og musikk, i USA på begynnelsen av 1960-tallet. Produktet er lett å kjenne igjen i butikkene, samtidig som det tar seg bra ut på kjøkkenbenken, i motsetning til mange andre husholdningsartikler man som oftest stuer bort. Det enkle designet gjør det mulig for produktet å ekspandere, ettersom det lett kan tilpasse seg andre språk og omgivelser.

Noe som skiller Klar ut fra mengden, er det lett gjenkjennelige designet deres blant andre miljøvennlige aktører. Er det noe de spesialiserer seg på, så er det å fremheve at dette er grønne produkter. Det er lett tilgjengelig for alle å lese at det er verken fargestoffer eller unødvendige kjemikalier i produktet. I tillegg er det 100% resirkulerbar plast og emballasjen produseres av fornybar energi, noe som appellerer til forbrukere som er opptatt av å bevare miljøet.

Designet er preget av den skandinaviske stilen, og det har et modernistisk og minimalistisk uttrykk. Som det er nevnt i juryens begrunnelse gir designet en følelse av at dette er et grønt produkt, og dens enkle og duse farger er også med på å fremme det rene og miljøvennlige ved produktet.

Skrifttypen som er brukt i logoen ser ut til å være inspirert av Begum Medium (Myfonts, 2018), skrevet i antikva, som gir et nytt uttrykk. Til høyre for logoen finner vi navnet på det spesifikke produktet, skrevet i Calibri, som gir kunden et raskt bilde på hva produktet gjør. Dette er også en tydelig og lettlest font med en grotesk skrifttype. Dette gjelder også baksiden av flasken, der produktets innhold blir presentert i Calibri, og ved hjelp av enkle og få objekter som blant annet understreker Klars visjon om å skape miljøvennlige produkter. De forskjellige fontene skaper en kontrast mellom tekst og logo, som er med på å gi designet er rent uttrykk. Husholdningsartiklene fra Klar er preget av dagens globale utfordringer, og de gjør det lettere for forbrukerne å velge miljøbevisst.
Det enkle uttrykket til designet, gjør det lett for mottakerne å skjønne hva Klar ønsker å formidle. Designerne henter inspirasjonen sin fra et flytende og naturinspirert design, som gjør det både moderne og budskapet kommer enkelt frem. Klars husholdningsprodukter har fokuset sitt rundt miljø og økologi. De bygger på verdier som gjør forbrukerne mer interessert i Klar enn andre konkurrenter. Designerne av produktet klar bruker ikke farger og lekenhet for å få fram sitt budskap. Det brukes små symboler og duse farger for å skape et enkelt og minimalistisk uttrykk. Med Klars åpne og gjennomsiktige uttrykk, skiller de seg ut fra andre konkurrenter. På Instagrammen deres sier de selv at de ønsker å redusere miljøavtrykket med 60-70%. Emballasjen de har valgt å bruke er dermed hundre prosent gjenbruksplast laget ved hjelp av vindkraft. Dette gjør de til fordel for glass, som gir et høyt klimaavtrykk og krever mye energi. Klar jobber også med å bruke resirkulert plast også på korkene, noe som ikke har latt seg gjøre enda. De forsøker også å få til “refill-løsninger”. Dette gjør at klar i sitt uttrykk om miljø og økologi, tar et stort steg foran sine konkurrenter.

Vi vil si oss enige i juryens begrunnelse om at produktet identifiserer seg som et grønt produkt, og de har klart å skille seg ut fra andre produkter (Grafill, 2018). Klars produkter er godt gjennomtenkt med tanke på miljøet og de utfordringene vi står overfor i dag. Vi synes at produktene er viktige og designeren har gjort en god jobb med å ha miljø som hovedfokus under utviklingen av emballasjen.

Referanser
Grafill (2018) Diplom: Emballasje og design, husholdningsartikkelen «Klar» Hentet fra: https://www.grafill.no/visuelt/vinnere/2018/grafisk-design/pakningsdesign-mat-helse-og-husholdning/emballasje-for-husholdningsartikler-klar (20.09.18)

Bielke, C. og Stousland. M. Y. (2018) Klar. Hentet fra: https://bielkeyang.com/projects/klar/ ( 20.09.18)

Myfonts (2018) Whatthefont! Hentet fra: https://www.myfonts.com/WhatTheFont/