Nina in a nutshellI am Nina, norwegian, designer (graphic/interaction), PhD-fellow, enthusiastic, curious, systematic & chaotic, determined, organizing, talkative, dogowner of Tinka, and fan of my grandpa's Kodak camera from the 30'ies (picture above). On rare occations I stop by Twitter, and sometimes even LinkedIn. If you have an offer I can't refuse, contact me through the form.
Say hi
Instagram
Påskestyle 🐣☀️
Love is love ❤️🧡💛💚💙💜 Tenker på dere kjære venner, som rammes mest av dette, og på det fine samfunnet dere har kjempet frem for oss alle. 😢
OL er over, Norge gjorde det knallbra og det er på tide å dele no funfact jeg oppdaget i et halvveis oppegående øyeblikk i corona-feber-sofa-dynekroken dag 5 (som jeg ikke orket å legge ut da):
De seneste årene har vi jo blitt ganske gode på vinter-OL, men i sommer-OL i Antwerpen i 1920 tok Norge faktisk hele 13 gull (og USA tok 41…!). Utenom 1920 har vi maks tatt 5 gull i andre sommer-OL, så dette må ha vært noe spesielt. Men det jeg syntes var enda mer gøy, var at vi også fikk et interessant sølv i Antwerpen, i turn. Medaljen fikk vi i en lagkonkurranse («lag, fritt system») med 26 norske turnere (!), her representert ved Alf Aanning. Fire lag var egentlig påmeldt, men bare Norge og Danmark stilte. Lagene ble enige om å ha med hver sin dommer, og ikke overraskende dømte den danske for Danmark og den norsk for Norge. Men fordi den danske hadde bedre «seiersmargin» (hva nå enn som menes med det her?), så vant Danmark. Jadda. OL-historien på sitt vakreste, der altså. Den gang var det kun amatører som fikk delta, og det var visstnok først i 1988 IOC åpnet for profesjonelle deltagere, selv om det virker som skillet var ganske utvisket da også. Hilsen Nina som elsket å pugge OL-historien som ca 12-åring. #trivia #funfacts #ol #olympiskeleker #olympics
Ganske så gladlaks på Bjorli i dag, til tross for rusten teknikk etter ihvertfall tre år uten så mye som en flik av cruisefølelse på myk snø i nedoverbakker. Graviditet, barsel, og alt dette andre med småbarnslivet, evige flytteprosesser, for mye jobb og corona speedet visst tidsfølelsen og vipps, så gikk årene 😵💫
Vi rakk bare tre timer i bakken etter en morsom natt med et barn som ikke er helt sikker på om hun synes det å kutte dagsoving er innafor, men asså: tre timer var topp og nok, det 🤩❄️🎉
Corona åpnet opp for mange muligheter i undervisning som jeg har tatt med videre, og dette er min favoritt; digitale bedriftsmøter med videosnutter som viser frem mangfoldet av jobber og muligheter for dagens interaksjonsdesignstudenter.
Tusen takk til denne fine gjengen som velvillig har delt refleksjoner om arbeidslivet og egne bakgrunner i dag; Niklas Mortensen og Designit har vist frem og snakket om livet i konsulentverdenen og Silje Gabrielsen fra Hiro Futures har fortalt oss hvordan et lite gründerfirma kan jobbe med å utvikle robotikk for helsessektoren.
I tillegg var vi så heldige å få superfine videosnutter med innblikk og tanker fra flere designere i ulike deler av bransjen; Andreas Beining som startet app-firmaet Beining & Bogen, Silje Sætre som er designer i DIPS som jobber med offentlig helseteknologi, Rebecca Deans som jobber bl.a med kreativ ledelse i gamingselskapet Avalanche Studios i Stockholm, og Kari Anne Solfjeld Eid som er gründer av Hoi! Oslo og Whee! og beskriver seg selv som designer, aktivist og forsøksvis multisolver, og gjør alt fra å puste nytt kaféliv i en gammel bensinstasjon, til å bruke designmetodikk til det beste for miljøet med å bygge opp bl.a. helhetlige lastesykkeltjenester.
Tusen takk til dere for at dere har vist studentene et nytt spekter av muligheter å se for seg!
Studentene har fått høre om det å omfavne og akseptere usikkerheten i arbeid med mennesker, teknologi og en bransje i konstant utvikling, det å utvikle et «growth mindset», og fostre nysgjerrigheten fremfor karakterjaget. Men jeg mistenker at noe av det mest gledelige for studentene var å høre at jobblivet for de fleste innebærer mer avgrensede arbeidsdager og bedre life/work-balance enn det studielivet ofte gjør, og at det var en lettelse å høre at også toppledere i bransjen kjenner på det samme som mange studenter når det kommer til det å føle at man ikke kan nok, ikke er god nok, og ikke vet nok. Men at det kanskje er like greit å akseptere at følelsen vil være der, og at det i grunnen ikke er så dumt når man har så mange flinke folk å lære av rundt seg 😄
@solfjeldeid @setrekjeksen @beining @r_deans @hirofutures @interactionlove @designit_oslo